Velkommen

til min blogg om bistand for vanlige folk

Nettsiden de korrupte frykter

Et ektepar i India har laget en nettside hvor hvem som helst som har opplevd korrupsjon kan dele sin historie. Det er virkelig et genialt konsept.

Amnesty sier i sine reklamer ifm året tv-aksjon at det en torturist aller minst ønsker, er publisitet. Samme prinsippet gjelder også for korrupte tjenestemenn. Nettsiden www.ipaidabribe.com har fått stor publisitet, og lignende sider er opprettet i flere andre land.

For er det sånn at hvis man lever i India, eller mange andre land med lignende utfordringer, så må man akseptere å betale bestikkelser for å få utført offentlige tjenester? Selvfølgelig ikke. Ved at historiene blir offentlig kjent, så er det lettere for korrupsjonsmotstanderne å kreve endring. Biltilsynet i Bangalore måtte endre rutinene. Flere ansatte fikk avskjed, og kjøreprøvene er nå endret. Ja vel. Det betyr at det handler ikke KUN om at tjenestemennene skaffer seg ekstra inntekt, men at man kan kjøpe seg et førerkort uten at man derav nødvendigvis er egnet til å kjøre bil.

Det er enkelt å se at korrupsjon rett og slett ikke er bra for utviklingen i et land. Men hva gjør man i et land som DR Kongo? Statlig styring er bortimot fraværende, og hvis du er så heldig å inneha en av de få jobbene som finnes, så kan det være at du får så liten lønn at du ikke har noen som helst mulighet til å fø famillien din. Hva da? Arbeidsgiver er både klar over korrupsjonen, og forventer eller regner med at lønnen blir spedd på. Og kanskje familien din forventer det samme?

Korrupsjon er et onde på flere måter. Uansett har jeg tro på offentlighet. Nettsiden er en arena for enkeltmenneskene der man blir hørt og sett, og den setter fokus en viktig utfordring for landene.

Se også Bistandsaktuelt 4-2012

Comments are closed.